Når snøen endelig faller ned, spenner nordmenn på seg ski på beina som det var det eneste vi ventet på å få gjøre hele året. Vi elsker å gå på skitur – selv om det kanskje bare er i hagen med de nyeste familiemedlemmene. Men hvordan kler man seg egentlig for å dra på en lengre skitur for å holde varmen?

• Ull er gull

Det er alltid best å ha ull mot kroppen, slik at du holder deg varm og god under hele turen. I tillegg er ull svettetransporterende, noe som betyr at du ikke vil føle deg våt selv om du øker tempoet. En annen grunn til at ull er perfekt, er av miljøbevisste årsaker: ull er nedbrytbart da det er et naturlig fiber.

• Midterste lag er smak og behag

Ofte kan det være lurt å velge treningstøy som tights og en genser som midterste lag, avhengig av hvor kaldt det er ute. Da treningstøy ofte ikke er miljøvennlig å lage, da komposisjonen er av plast, er det lurt å velge noen som har miljø i fokus og benytter seg av resirkulert plast. Gjenbruk er nøkkelen til en mer bærekraftig fremtid.

• Tekniske skiklær

Skitøy av høy kvalitet holder en hel livstid dersom man tar vare på dem, så gjerne invester en god slump i å få riktig skitøy med deg ut. Ofte er prislappen litt høy, men det er absolutt verdt å finne noen klær som kan brukes igjen og igjen uten å måtte bytte hver sesong. Det er selvfølgelig også snillere for miljøet, og vi skal jo tross alt ut å nyte naturen: så da er det viktig å også ha litt omtanke for den når man skal velge klær.

Tre lag med klær skal holde deg god og varm fra innerst til ytterst. Med trelagsprinsippet kan både barn og voksne kose seg ute i snøen på vinterstid, uten å måtte kjenne kuldegradene man er omgitt av. Derimot bør man alltid sjekke hva slags klær man investerer i og har på seg. Dette er ikke bare for å være trendy, men for å ivareta planeten vår – et smart valg du tar for at du kan fortsette å nyte naturen på vinteren, hele livet ut.

Det heter seg at alle nordmenn er født med ski på beina, og at Morgedal er skisportens vugge. Nå liker nordmenn å være best, på tross av janteloven, men at nordmenn flest er over gjennomsnittet opptatt av skisport og at Norge stiller sterkt internasjonalt – det er ingen underdrivelse.

Ski som idrett

I bortimot alle lokalsamfunn i Norge så finner man muligheten til å drive aktivt med en eller annen form for skisport. Det være seg bortover-ski, nedover-ski eller hopp. Mange små og håpefulle drømmer om å leve opp til Johaug og Northug, og starter derfor tidlig med skisport som idrett.

Geografien styrer til dels utvalget av type skisport, da alpint krever et terreng som passer til bakker – dette blir naturlig nok en mer utbredt form for aktivitet i de deler av landet som har topografi til dette. Langrenn kan man derimot bruke fritiden sin på i alle deler av landet – inkludert sommerstid. Rulleski sørger for at man også kan trene langrenn i manko på snø eller riktig føre.

Ski på fritiden

For de som ikke driver aktiv med skisport er det likevel vanlig å bruke mye fritid på ski. Mange legger både jul og nyttår til alpinanlegg med venner og familie, og tilbringer da størstedelen av dagen i bakken.

Påsken har blitt en ski-høytid. Da reiser mange til fjells, gjerne til hytter langt utpå vidda. Da står daglige langrennsturer på agendaen, med Kvikk Lunsj, appelsin, kaffe og pølse på termos i sekken – om været tillater det.

Etter skituren

En viktig del av den norske skikulturen er ikke bare det å stå på ski, være seg nedover eller bortover, men også rammene rundt – da særlig hva som kommer etter en dag på ski.

Etter en dag i bakken er en viktig avslutning det å dra på afterski. Fenomenet afterski har utviklet seg til å bli nesten en festivalopplevelse, og det er ofte lange køer. Antrekket er en viktig del av afterski, og det skal se ut som om man kommer rett fra bakken. Mange gjør også det. Det lønner seg dog å stikke innom hytta for en liten dusj av creed aventus, man vil nemlig ikke lukte som om man kommer rett fra bakken.

På vidda er det mer den tradisjonelle hyttekosen som er viktig etter en dag i løypene. Det gjelder å komme seg inn i hytta og få av alt utstyret, for så å krype inn i pysjen og bli der resten av kvelden. Alle måltider kan med letthet nytes i ulltøyet eller pysjen, det er viktig at det brenner varmt og godt i peisen, og at man har hatt tatt med kortspill, brettspill og kryssord. Så kan været snu og bli så dårlig som bare det ute – inne skal man nyte med roser i kinnene.

Er nordmenn faktisk født med ski på bena? Nei, selvfølgelig ikke. Men det ligger et snev av sannhet bak det kjente ordtaket, for nordmenn er nemlig ekstremt glade i å stå på ski – og de fleste får sitt første par langrennsski når de er små.

Nordmenn er faktisk så glade i å gå på ski, at du nesten blir sett på som litt annerledes og rar hvis du ikke liker å gå på ski. For eksempel er det noen som kvier seg for å fortelle om dette på date, i frykt for å bli avvist. Spesielt utlendinger i Norge synes dette er rart.

Likevel er det jo sånn at de fleste norske menn og kvinner er glade i vinter, snø og ski – men hva er er egentlig best av bortover- eller nedoverski?

Langrenn eller alpint?

Det er heldigvis ikke slik at man må velge det ene eller det andre, man kan faktisk si «ja takk, begge deler». For mens langrenn passer best når man ønsker en lang tur i vakker natur, vil alpinbakken kalle når det er fart og spenning som står i fokus. Noen ganger velger man det ene, og noen ganger velger man det andre.

Langrenn er som regel gratis, mens alpint kan være veldig dyrt. Derfor er det mange som går på langrenn til vanlig, og drar i alpinbakken ved spesielle anledninger – som helg eller vinterferie.

Moro med after-ski

For mange vil noe av det artigste med en skitur, være etterfesten – eller after-ski som det også kalles. Her sitter man gjerne inne i koselige fjellhytter, med norsk treverk på veggene og fyr i peisen. Det blir nesten ikke mer koselig enn dette.

After-ski er veldig populært, og er en sosial affære. Det lages til og med egne spotify-lister til disse festene. Selv om party-faktoren er høy trener man ikke å drikke alkohol, det er absolutt lov med kakao hvis man heller ønsker det. Og barna bør selvsagt få brus eller lignende alkoholfri drikke.

I Norge er Hemsedal en kjent destinasjon for after-ski, men også Geilo og Hafjell er populære steder. Her kan du både gå på langrenn og stå på slalåm, slik at det finnes et skitilbud for de fleste.

Har du ikke ski?

Hvis du ikke har ski, og synes det blir en for stor investering, kan du fint leie ski når du trenger det. Hvis du kun står på ski et par ganger i året kan dette være et godt alternativ, og de fleste ski-destinasjoner tilbyr utlån av slags ski – til store og små. Ellers kan du også vurdere å kjøpe ski utenfor vintersesong, da er ofte mange gode tilbud – og du kan virkelig gjøre et kupp.

Når det begynner å nærme seg juni og juli, da er skisesongen definitivt over de aller fleste steder i Norge. Selvfølgelig er det noen som klarer å finne de aller siste snøflekkene langt ut i mai, men det hører til unntakene. Da gjelder det å finne alternative treningsformer.

Hvordan holde formen ved like gjennom sommersesongen?

Det er faktisk ikke lenge igjen til vi får en helt egen innendørs skiarena rett utenfor Oslo. Når den er på plass kan det bli et svært godt alternativ for deg som absolutt vil ha ordentlig snø under skiene også på sommeren. Det finnes allerede noen få tilsvarende muligheter, i for eksempel Dubai og Sverige. En miniferie til Torsby, kanskje finansiert med et gunstig lån fra centum i påvente av feriepenger, kan derfor være et alternativ.

Et annet alternativ er selvfølgelig rulleski. Det har blitt alt mer populært å gå på rulleski, og det er en treningsform som er så tett som mulig på «ordentlig» ski. Samtidig må du huske at du kjører på asfalt, noen ganger også sammen med biler og andre kjøretøy. Hvis du forbereder deg nøye, og hele tiden tenker sikkerhet, er rulleski likevel en trygg treningsform.

Det finnes også en rekke spesialiserte treningsutstyr for skigåere. Det er mange som benytter seg av ulike former for stakemaskiner, som kan gi svært spesifikk trening for deg som ønsker å holde muskulaturen i overkroppen på plass. Legg merke til at det finnes flere ulike kategorier av maskiner, for mosjonister er det kanskje de noe rimeligere med stropper som er aktuelle.

Alternativ trening og hvileperioder

Så langt har vi vært innom ulike alternativer for deg som virkelig vil holde fokus på ski gjennom sommersesongen. For mange mosjonister, og profesjonelle utøvere, kan det samtidig være greit å ta et opphold fra ski. Da får kroppen lov til å restituere seg 100 %, og du får kanskje også bygget opp mentale resurser for en hard oppkjøring til neste vintersesong.

Selvfølgelig er det ikke aktuelt for en aktiv mosjonist å bare legge seg flatt ut på en strandstol hele sommeren, men det finnes mye relevant trening som du kan drive med uten å være i nærheten av ski og staver. Alle former for kondisjonstrening passer bra, men hvis du hovedsakelig fokuserer på ski skal du kanskje ikke ta verken sykkel eller løping helt ut. Se på det som et komplement til din vanlige trening på ski.

Moderat styrketrening har definitivt også en plass på sommeren, spesielt for å holde kjerne-muskulaturen vedlike. Hvis du faktisk kommer deg til en strand i løpet av sommeren, er svømming svært god trening. Da kan du faktisk trene midt i ferien, uten at resten av familien legger merke til det…

Hvorfor går folk på tur i fjellet med ski? Vel fordi det er gøy selvsagt! Det er en genial mulighet til å ta innover seg alt det naturen har å tilby og samtidig komme nærmere med sine venner og familie. Hvor lenge har folk drevet med dette? Noen kilder hevder at ski faktisk ikke er norske, men at de heller kom fra Østen på et eller annet tidspunkt. Selv om vi i Norge har brukt ski til å få alt til å gå rundt, så er det muligens slik at vi ikke oppfant de likevel. Man kan lese mer om forskjellige historier og rykter flere plasser på internett.

Sport

I dag er det å gå på ski ofte koblet sammen med idrett. Vi har en god liste over slike typer aktiviteter som folk konkurrerer i. Langrenn, skihopp og kombinert. Norge har i en lang periode vært fremgangsrike i sin utøvelse av disse typer vinterleker. I en god del tilfeller så er det vi i Norge som faktisk kommer på toppen av resultatene, og vi har hatt en god del rivalisering over disse plassene med Sverige. I lenken du finner tidligere i dette avsnittet kan du lese mer om dette dersom du er interessert. ,

Tur

For alle oss som ikke er profesjonelle utøvere er det ikke nødvendig med daglig trening og et altfor sunt kosthold for å kunne nyte opplevelsen som ski kan tilby. Derfor er det å gå på ski også en elsket tradisjon av folk her i Norge. Vi kan velge oss en destinasjon, ta med rikelig med mat og drikke og et par sjokoladekjeks, for så å reise opp i fjellet eller inn i skogen med de menneskene som vi er glade i. Det sosiale aspektet av denne formen for aktivitet kan ikke gå ubemerket hen, og det er definitivt noe spesielt med det å reise inn ut naturen som gjør at vi knytter bånd lettere. Her kan det derimot være veldig lurt å ha med seg det utstyret som man trenger for å kunne klare seg, og det er da ikke bare snakk om mat, klær og ski. Dersom noe uventet skulle skje så er det også viktig å ha med seg telefonen sin. Ikke bare er det nok at den skal være med, men også at den skal være funksjonell når man er ute i kulden. For å finne det riktige utstyr kan man besøke teknikkdeler.no, og finne alt det man trenger for å skjerme mobilen sin fra skade, enten det er fukt eller kulde. Det finnes også forskjellige andre gjenstander til telefonen man kan utforske!

Dersom man er ute etter en mer strukturert opplevelse kan man finne frem til slikt på nettet.

God tur!

Mange av oss elsker å gå langrenn, og har stor glede av vinteren når det er mye snø og flotte skispor. En del av forberedelsene til skituren er å smøre skiene. Det er ikke alltid like lett. Man skal vite hva slags smøring man skal bruke med tanke på føre og temperatur, og man skal ta på riktig mengde smøring på riktig sted under skiene. Mange har sverget til smørefrie ski, men de siste årene har det kommet noe nytt som gjør at du ikke trenger å smøre skiene dine.

Felleski har en fell med små hår på undersiden av skiene. Fellen sikrer godt feste og bra glid, og det viser seg nå at over 70 % av de nye langrennskiene som selges nå er felleski.

Enkel løsning

Tilbakemeldingene på felleski er gode, selv om «ekspertene» fortsatt mener ski som er smurt på riktig måte er den aller beste løsningen. Men de fleste er enige om at felleski er bedre enn smørefrie ski. Du kan lese mer om felleski her hvis du vil vite mer. Felleski gjør det enklere for mange å komme seg ut på skitur, siden man slipper alle forberedelsene med å klargjøre skiene.

Første felleski alt på 70-tallet

De første prototypene på felleski kom allerede på 70-tallet. Men det var først for fire år siden at felleskiene kom på markedet med en fell som består av mohair, geitehår eller nylon.

Skal du på skitur med familien og trenger klær til barna kan du finne det hos kidsbrandstore, hvor det finnes et stort utvalg.

Selv om felleski er enkle å bruke, er de ikke helt vedlikeholdsfrie. Blir fellene skitne fører det til dårlig glid. Les mer om behandling av fellene her, slik at du slipper dårlig glid. Man skal ikke bruke vanlig skirens på fellene, siden det kan gjøre at de løsner. Du kan få kjøpt en egen børste og et rensemiddel for fellene som det anbefales at du bruker. Når det er kaldt holder det å rense fellene en gang i blant, men ved mildere vær bør det gjøres etter hver tur.

Test.no har gjort en test av felleski. Vinneren i testen var Atomic Redster C9 Skintec, som scoret godt på alle punktene. Men skiene er kostbare, og er nok best egnet for mer erfarne turgåere. For de som ikke er like erfarne kan nr. 2 i testen være et godt alternativ. Rossignol R-Skin Ifp fikk tilbakemelding på at de var stabile i skisporet og ga godt feste. Du kan lese hele testen her, hvor de har testet så mange som 21 forskjellige felleski.

Det er flere grunner til å kjøpe felleski. Du slipper festsmøring og klister. Du slipper å ta av gammel smøring og legge på ny. Med felleski trenger du bare å rense fellen fra tid til annen.

Påsken er for mange mer eller mindre ensbetydende med skigåing i fjellet. Hundre tusenvis av nordmenn trekker opp til fjellet i påsken for å få med seg så mye snø og skiføre som mulig på tampen av sesongen. Med så mange mennesker med ulike forutsetninger så sier det seg selv at det lett kan oppstå situasjoner som kan være både ubehagelige og rett og slett farlige. Det har både å gjøre med at alle ikke er like trente med å ferdes i fjellet og med at været kan være lunefullt.

Røde Kors og Turistforeningen har derfor utviklet de såkalte fjellvettsreglene som det legges mye kraft og energi på å formidle spesielt i påsketider. TV-profileringen med vakre påskebilder fra høyfjellet og med det minst like vakre temaet fra Svanesjøen i bakgrunnen, er nærmest ikonisk. Reglene har funnets i mange år – helt siden 1952 faktisk – men revideres med jevne mellomrom for å være så bra tilpasset forholdene som mulig. En av de reglene som har overlevd alle revisjoner er imidlertid den om at man skal vende i tide – det er ingen skam å snu. Det er en gyllen regel som vi kanskje bør etterleve i mange andre sammenhenger enn når vi går på ski i fjellet.

Sunn fornuft og respekt for naturkreftene og andres tid

Leser man fjellvettsreglene så slås man av at de jo ikke sier mye mer enn det som sunn fornuft tilsier. Likevel er det ingen tvil om at veldig mange har nytte av å tenke gjennom hva sunn fornuft og respekt for naturkreftene innebærer når man ferdes i fjellet. All erfaring viser at alt for mange ikke minst påsketurister har en tilbøyelighet til å se veldig lett på disse tingene. Man legger ut på en tur man ikke har planlagt lettkledd og uten verken niste eller nødutrustning. Det sier seg selv at man da har lite å stille opp med dersom et plutselig uvær skulle dukke opp eller uhellet skulle være ute slik at man pådrar seg et benbrudd eller liknende.

Nå vil også slike situasjoner normalt slutte godt, men det vil ofte være takket være andre personer hjelp og innsats og det er vel egentlig ganske illojalt å basere seg på at andre stiller opp når man selv ikke har giddet ta de fornuftige forholdsregler.

For alle – eller i alle fall for veldig mange – som bruker skigåing aktivt for mosjon eller trening så finnes det noen høydepunkter som det er ekstra stas å delta i. Her i Norge er det først og fremst Birkebeineren som trekker folk, men nesten like populært blant ivrige nordmenn er det enormt store arrangementet Vasaloppet i Sverige og det ikke mye mindre Marcialonga i Italia. De riktig ihuga skiløperne prøver å få med seg alle tre samme sesong.

Alle disse rennene tiltrekker seg skiløpere i flere kategorier. Noen få er skikkelige konkurranseløpere som deltar mer eller mindre på profesjonell basis. De utgjør alltid et bitte lite mindretall, men spiller en stor rolle ettersom konkurransen dem imellom tiltrekker seg stor medial oppmerksomhet. De aller fleste er imidlertid mosjonsløpere som stiller til start mer eller mindre forberedte. Noen har det som tradisjon å delta så de stiller opp år etter år uansett om de har fått gått noe særlig på ski på forhånd eller ikke. Mange er med for første gang og det er nok mange som bare deltar den ene gangen. Rett og slett fordi de innser at utfordringen var tøffere enn de hadde trodd.

Interessen for disse turløpene var lenge kraftig stigende, men har de siste årene dabbet av en del. Birkebeinerrennet hadde for eksempel nesten 17.000 deltakere i 2013, mens antallet deltakere de siste årene knapt har kommet over 10.000.

Birkebeinerrennet

Birkebeinerrennet er en norsk klassiker. Løypa er «bare» 54 kilometer lang, men går fra Rena og over fjellet mot Sjusjøen for å avsluttes på Birkebeiner skistadion på Lillehammer. Det er fjellpassingen som gjør rennet utfordrende. Deltakerne må alle bære en sekk som veier minst 3,5 kg hele veien og alle som fyller 16 år det året kan delta. Rennet går i år for 80. gang.

Vasaloppet

Vasaloppet er betydelig lenger enn Birken, men går til gjengjeld gjennom et mye lettere terreng. De beste løperne staker faktisk de 90 km fra start til mål. Starten går i Berga By i Sälen og man går i mål i Mora i Dalarna. I selve hovedløpet som går første søndag i mars deltar opptil 16.000 deltakere under full TV-dekning. Vasaloppet er en stor sportsbegivenhet i Sverige. Flere er det ikke plass til. Interessen er imidlertid så stort at man arrangere ulike varianter som FredagsVasan, HalvVasan, TjeiVasan og så videre for at alle som vil skal få være med.

Vi nordmenn ynder å si at vi er født med ski på bena og det er jo faktisk ikke så veldig langt fra sannheten. For det er nok ingen andre i hele verden som blir introdusert for ski i så ung alder som vi blir her opp på berget. Men det som er enda norskere enn å gå på ski er å ga på tur. For vi har av en eller annen grunn lange tradisjoner for å ta oss ut i skog og mark. Sommer som vinter. Det har blitt en viktig del av vår kultur. Å gå på tur har blitt endel av den norske folkesjela og skal man gå på tur vinterstid ja så må man jo ty til ski for å komme seg noe sted. ER man for liten til å gå på ski så blir man henvist til en pulk som mamma eller pappa drar. For det at man er for liten til å gå på ski er ingen unnskyldning for ikke å bli med på tur.

Den grunnleggende teknikken lærer vi normalt av foreldrene, men veldig mange barn vil gå på skiskole for å bli flinkere. Eller rett og slett for å ha det moro. Der lærer man seg de litt mer avanserte teknikkene både for langrenn og slalåm – grunnteknikker som er viktige å mestre om man vil bli god eller teste ut andre grener som Telemark eller å bytte ut skiene med brett av ulike slag. Barna trenger ikke være mange årene før man får være med. At synet av en femåring iført fullt skiutstyr inkludert slalåmbriller kan få en utlending til å tro at vi omtrent må være født slik er faktisk ikke så vanskelig å forstå.

Barna skidag

Mange steder arrangeres det egne skidager for barn. I Holmenkollen går det for eksempel av stabelen et gigantarrangement hvert år der mange tusen gutter og jenter deltar i mer eller mindre seriøse konkurranser. Alt for å fremme og stimulere barns interesse for skigåing. Men man går ikke bare på ski. Tenne opp bål, grille pølser, drikke varmt fra termos og sånne ting som hører skiturer til blir det også tid til.

Det legges også stor vekt på ski og skigåing i skolen. De fleste av oss har helt sikkert varierende minner fra skolens skidag og i de seneste årene har det vært diskutert mye om det er skolens oppgave å på denne måten holde den norske skikulturen ved liv. Meningene er mange og kritikerne hevder blant annet at slike aktiviteter går på bekostning av det skolen egentlig skal drive med, nemlig undervisning. Dessuten er det store deler av befolkningen for hvem det å kunne gå på ski er helt uinteressant. Men enn så lenge er det skientusiastene som har overtaket.

Nordmenn har alltid vært en av de ledende nasjonene i de olympiske vinterleker. Med 368 medaljer (132 gull, 125 sølv og 111 bronse) å skryte av, kan vi tenke oss at det er helt utrolig hvordan en liten nasjon som Norge har kommet så langt. Hvert fjerde år dominerer vi land med flere ganger så mange innbyggere som i Norge, men har vår «lille nasjon»-status begynt å forsvinne? Presterer vi altfor bra? Vinner vi for mye? Ordet «vinter-OL» er nesten automatisk forbundet med landet Norge, og da er det muligens ikke rart at konkurrerende land bare venter på at vi skal mislykkes.

Vinter-OL i Torino, Italia 2006

Siste, katastrofale opptreden nordmenn på ski, skøyter, snowboard og med curling koster utførte var i Torino, Italia 2006. I forhold til de 39 medaljene (14 gull, 14 sølv og 11 bronse) vi fikk tak i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, Sør-Korea, klarte vi bare å få 19 medaljer i Torino. Man kan godt si at det ikke var spesielt trygt å satse på norske medaljer i det OL-et, og selv om det er en sjans for at det kan skje er refinansiering av lån hos Sambla ennå det tryggeste å låne fra.

Det ser på overflaten ikke så ille ut, men når man tar i betraktning det faktumet at vi kun fikk 2 gull der er det en forferdelig prestasjon. De andre nasjonene derimot hadde ingen klager, mens Norge-fans var skuffet og oppgitt. Land som Tyskland, USA og Østerrike rangerte høyest i topp 3, samtidig som nasjonene Russland, Canada og Sverige fikk mer søkelys. For oss var det kjipt. For andre var det mest sannsynlig ekstra moro å se nasjonene sine slå ut et land som tidligere har slått dem ut, gang på gang.

Blir Vinter-OL kjedeligere med oss?

Et spørsmål som har startet å dukke opp i norske debatter og aviser er: «vinner vi for mye?» Mange på utsiden av vintersport-interessen vil tro at det er et meningsløst og dumt spørsmål, men i løpet av de siste årene har spørsmålet blitt mer fornuftig for årene som går. Henrik Kristoffersen er et stort talentet som tok bronse i Sotsji 2014 etter en dramatisk slalåm omgang, mener at hvis du ikke forsøker å vinne er det kjedelig uansett hvorfor. Kristoffersen har et godt poeng, fordi hva slags atleter ønsker å vinne over noen som ikke viser noe form for vinnerinstinkt?

For mange er vi et land de er lei av å se på toppen av tabellen hver eneste vinter-OL. Allikevel har ingen lyst til å se oss gå lett på våre motstandere. Det kan bli argumentert frem og tilbake om at de olympiske vinterlekene er kjedeligere med oss, men hva som er enda kjedeligere å se er utøvere som ikke kjemper for harde livet.