Norske skilegender
Det finnes en lang rekke personer som med fordel kan betegnes norske skilegender. At moderne utøvere som Marit Bjørgen, Petter Northug, Johnsrud Sundby og Therese Johaug kommer til å inngå i denne kategorien nå det har gått noen år og deres prestasjoner kan ses litt mer i sammenheng med toppatleter før dem, er det vel ikke noen særlig tvil om. For ikke å snakke om Ole Einar Bjørndalen som nesten fikk delta i sitt syvende OL og som kan vise til hele 96 World Cup seiere – som sågar alle sammen ble TV-sendt på NRK 2 dag og natt non-stop over en hel helg for kort tid siden. Til det er deres prestasjoner for sterke. Mye tyder også på at en mann som Johannes Klæbo kommer til å havne i den gruppen. Mannen som har alt. Fantastisk skitalent, sund fornuft, utstråling og et fordelaktig ytre. Med tre OL-gull før fylte 22 år tyder alt på at han er en legende «in the making».
At det samme gjelder idoler som Bjørn Dæhli og Vegard Ulvang, er det vel heller ikke så mange som tviler på. De har begge markert seg ikke bare som fabelaktige idrettsutøvere, men også klart å utvikle personlige brands rundt sitt navn og produkter som markedsføres under dette brandet.
Alle disse navnene er mer eller mindre allemannseie i dag og da er det lett å glemme at skisporten har vært stor i Norge i mange generasjoner og at det også har funnets lysende stjerne på skihimmelen.
Hvor mange husker for eksempel Ruud-brødrene? Sikkert ikke så mange siden dere prestasjoner ligger mange tiår tilbake, men dette var gutter som i sin tid var minst like lysende stjerner og idoler som dagens toppidrettsutøvere her. I alle fall om man tar i betraktning at alt foregikk i betydelig mindre skala den gangen. Asbjørn, Sigmund og Birger Ruud kom fra Kongsberg. Sigmund var eldst. Han var født 1907, fire år før mellombroren Birger som igjen var åtte år eldre enn minste mann Asbjørn. Felles for dem alle var at de var fremstående skihoppere før og like etter etter andre verdenskrig. Under krigen var det ikke så mange konkurranser å delta i verken hjemme eller ute, men Ruud-gutta var ikke dårligere enn at de arrangerte et eget skirenn som tyskerne sågar fengslet dem for å ha satt i stand. Alle tre ble verdensmestere i hopp. Sigmund vant dessuten OL-gull. En bragd som mellombror Birger gjentok to ganger. Han vant gull både i 1932 og 1936.