Viste du at det måtte kvinnekamp til for at kvinnene skulle få nyte friluftslivet? Nei, det viste jeg ikke, men jeg vet at vagabond er ett av Europas markedsledende skomotemerke. Kvinnekampen begynt i 1884 med Therese Bertheau og hennes samtidige som ble de første kvinnene som gikk i Jotunheimen. De la basisen for damers fremgang i friluftslivet. I barndommen til det norske friluftslivet ble damer sett på som lovbrytere hvis de gikk på ski eller klatret. De måtte krige for sin rettighet til å gå uten stramme livstykker. I 1894 gikk Therese Bertheau Store Skagastølstind i bukser! Etterpå ble hun beskyldt for å ha hatt på bukser, og ikke hedret for å være Norges første dame til å vandre på isbre og bestige 30 tinder.

Hvilke andre damer var de første til å glede seg over friluftslivet? Vi har nevnt Therese Bertheau, men også fornemme og ærbare Catarina Kølle gikk helt til Italia og gjennom deler av Norge fra 1836 til 1858. De kvinnene som gikk foran og åpnet opp naturen for hundretusenvis av andre ble også sett på som naturhistoriske merkverdigheter. Her passer også Gina Krog inn. Hun kjemper for stemmeretten til kvinnene, etablerte Norsk Kvinnesaksforening, gikk turer i Jotunheimen og klatret i fjell. Hun var et menneske som likte friluft, drev med skøyteløp og svømming. Hun var en av de første damene som gikk turer til fots i Jotunheimen, var til og med tindebestigerske. Hva var det som gjorde at disse første friluftsdamene begynte med friluftsliv? De engasjerte seg ut fra opplevelseslyst, livslyst og bevegelseslyst. De ønsket å være med på det som var nytt i tiden og øke kvinners innflytelse og deltakelse i samfunnslivet. Den Norske Turistforening ble grunnlagt i 1868, og da var det kun 12 damer blant de 223 medlemmene. Det økte jevnt, og talllet var 57 kvinnelige medlemmer i 1885, mens det var oppe i flere tusen på 1940-tallet. Det var 143 887 damer mot 144 837 menn i juli 2017!

Et sies at vi nordmenn er født med ski på bena. En aldri så liten overdrivelse selvfølgelig, men uttrykket har fått en ny og internasjonal spredning etter at Norge – eller rette sagt norske idrettsfolk – skapte slike fantastiske prestasjoner under OL i Sør Korea. Det er blitt brukt i omtalen av prestasjonene i en lang rekke internasjonale medier ikke minst i USA og Tyskland der oppmerksomheten rundt de norske innsatsene ser ut til å ha vært størst.

Vi må jo se i øynene at dette med vintersporter ikke er like stort i alle andre land som her hjemme på berget. At Norge har vært så sterke innen vinteridretter som har med ski å gjøre er derfor heller ikke allment kjent utenlands. F.eks i USA der man fokuserer mer på andre idretter enn «våre». Men når et land med fem millioner innbyggere klarer å skrape sammen 39 olympiske medaljer hvorav 14 er gullmedaljer så blir det lagt merke til også i land som ellers ikke er særlig interesserte i vinteridrett. De norske skiatletene har med andre ord vært med på å sette Norge på kartet i land og miljøer der vår eksistens tidligere har vært nærmest ukjent. I så måte kunne norsk skiidrett på toppnivå godt ha vært sponset av utenriksdepartementet, for maken til positive ambassadører skal man lete lenge etter. Det er da vel også grunn til å tro at DU kommer til å bruke rekord-OL’et for alt det det er verd når det gjelder det å spre interesse for og kunnskap om Norge, norske verdier, produkter og tjenester.

Tradisjonelt er det vel langrenn og hopp som har vært de store øvelsene sett med norske øyne. Innen disse disiplinene har nordmenn sanket olympiske medaljer og topplasseringer i EM og VM så lenge det har vært arrangert mesterskap i disse disiplinene. Alpint derimot var lenge en gren der nordmenn ikke hadde nubbsjans mot nasjoner som Sverige (og deres legendariske Ingmar Stenmark), Italia, Sveits og Østerrike. Alpint hadde egentlig ikke noen bred oppslutning på hjemmebane heller før det virkelig tok fart på 80- og 90-tallet. Siden den gang har Norge hevdet seg helt i teten innen alle alpine grener først mest på herresiden, men det siste året også på damesiden.

Innen det man kan kalle den fjerde skidisiplinen – skiskyting – har nordmenn alltid vært med å konkurrere i toppen. Det har blitt en stor og populær idrett ikke bare her til lands, men kanskje i enda større grad på kontinentet takket være det faktum at sporten inneholder så åpenbart spektakulære spenningsmoment. Alt kan hende på skytebanen og nettopp fordi at det erfaringen forteller oss at alt kan skje på skytebanen så fremstår den som den perfekte publikumssport. Ikke bare i virkeligheten, men like mye på TV.