Vi nordmenn ynder å si at vi er født med ski på bena og det er jo faktisk ikke så veldig langt fra sannheten. For det er nok ingen andre i hele verden som blir introdusert for ski i så ung alder som vi blir her opp på berget. Men det som er enda norskere enn å gå på ski er å ga på tur. For vi har av en eller annen grunn lange tradisjoner for å ta oss ut i skog og mark. Sommer som vinter. Det har blitt en viktig del av vår kultur. Å gå på tur har blitt endel av den norske folkesjela og skal man gå på tur vinterstid ja så må man jo ty til ski for å komme seg noe sted. ER man for liten til å gå på ski så blir man henvist til en pulk som mamma eller pappa drar. For det at man er for liten til å gå på ski er ingen unnskyldning for ikke å bli med på tur.

Den grunnleggende teknikken lærer vi normalt av foreldrene, men veldig mange barn vil gå på skiskole for å bli flinkere. Eller rett og slett for å ha det moro. Der lærer man seg de litt mer avanserte teknikkene både for langrenn og slalåm – grunnteknikker som er viktige å mestre om man vil bli god eller teste ut andre grener som Telemark eller å bytte ut skiene med brett av ulike slag. Barna trenger ikke være mange årene før man får være med. At synet av en femåring iført fullt skiutstyr inkludert slalåmbriller kan få en utlending til å tro at vi omtrent må være født slik er faktisk ikke så vanskelig å forstå.

Barna skidag

Mange steder arrangeres det egne skidager for barn. I Holmenkollen går det for eksempel av stabelen et gigantarrangement hvert år der mange tusen gutter og jenter deltar i mer eller mindre seriøse konkurranser. Alt for å fremme og stimulere barns interesse for skigåing. Men man går ikke bare på ski. Tenne opp bål, grille pølser, drikke varmt fra termos og sånne ting som hører skiturer til blir det også tid til.

Det legges også stor vekt på ski og skigåing i skolen. De fleste av oss har helt sikkert varierende minner fra skolens skidag og i de seneste årene har det vært diskutert mye om det er skolens oppgave å på denne måten holde den norske skikulturen ved liv. Meningene er mange og kritikerne hevder blant annet at slike aktiviteter går på bekostning av det skolen egentlig skal drive med, nemlig undervisning. Dessuten er det store deler av befolkningen for hvem det å kunne gå på ski er helt uinteressant. Men enn så lenge er det skientusiastene som har overtaket.

Nordmenn har alltid vært en av de ledende nasjonene i de olympiske vinterleker. Med 368 medaljer (132 gull, 125 sølv og 111 bronse) å skryte av, kan vi tenke oss at det er helt utrolig hvordan en liten nasjon som Norge har kommet så langt. Hvert fjerde år dominerer vi land med flere ganger så mange innbyggere som i Norge, men har vår «lille nasjon»-status begynt å forsvinne? Presterer vi altfor bra? Vinner vi for mye? Ordet «vinter-OL» er nesten automatisk forbundet med landet Norge, og da er det muligens ikke rart at konkurrerende land bare venter på at vi skal mislykkes.

Vinter-OL i Torino, Italia 2006

Siste, katastrofale opptreden nordmenn på ski, skøyter, snowboard og med curling koster utførte var i Torino, Italia 2006. I forhold til de 39 medaljene (14 gull, 14 sølv og 11 bronse) vi fikk tak i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, Sør-Korea, klarte vi bare å få 19 medaljer i Torino. Man kan godt si at det ikke var spesielt trygt å satse på norske medaljer i det OL-et, og selv om det er en sjans for at det kan skje er refinansiering av lån hos Sambla ennå det tryggeste å låne fra.

Det ser på overflaten ikke så ille ut, men når man tar i betraktning det faktumet at vi kun fikk 2 gull der er det en forferdelig prestasjon. De andre nasjonene derimot hadde ingen klager, mens Norge-fans var skuffet og oppgitt. Land som Tyskland, USA og Østerrike rangerte høyest i topp 3, samtidig som nasjonene Russland, Canada og Sverige fikk mer søkelys. For oss var det kjipt. For andre var det mest sannsynlig ekstra moro å se nasjonene sine slå ut et land som tidligere har slått dem ut, gang på gang.

Blir Vinter-OL kjedeligere med oss?

Et spørsmål som har startet å dukke opp i norske debatter og aviser er: «vinner vi for mye?» Mange på utsiden av vintersport-interessen vil tro at det er et meningsløst og dumt spørsmål, men i løpet av de siste årene har spørsmålet blitt mer fornuftig for årene som går. Henrik Kristoffersen er et stort talentet som tok bronse i Sotsji 2014 etter en dramatisk slalåm omgang, mener at hvis du ikke forsøker å vinne er det kjedelig uansett hvorfor. Kristoffersen har et godt poeng, fordi hva slags atleter ønsker å vinne over noen som ikke viser noe form for vinnerinstinkt?

For mange er vi et land de er lei av å se på toppen av tabellen hver eneste vinter-OL. Allikevel har ingen lyst til å se oss gå lett på våre motstandere. Det kan bli argumentert frem og tilbake om at de olympiske vinterlekene er kjedeligere med oss, men hva som er enda kjedeligere å se er utøvere som ikke kjemper for harde livet.