Ski og mosjon

Fjell og fjellvettsregler

Påsken er for mange mer eller mindre ensbetydende med skigåing i fjellet. Hundre tusenvis av nordmenn trekker opp til fjellet i påsken for å få med seg så mye snø og skiføre som mulig på tampen av sesongen. Med så mange mennesker med ulike forutsetninger så sier det seg selv at det lett kan oppstå situasjoner som kan være både ubehagelige og rett og slett farlige. Det har både å gjøre med at alle ikke er like trente med å ferdes i fjellet og med at været kan være lunefullt.

Røde Kors og Turistforeningen har derfor utviklet de såkalte fjellvettsreglene som det legges mye kraft og energi på å formidle spesielt i påsketider. TV-profileringen med vakre påskebilder fra høyfjellet og med det minst like vakre temaet fra Svanesjøen i bakgrunnen, er nærmest ikonisk. Reglene har funnets i mange år – helt siden 1952 faktisk – men revideres med jevne mellomrom for å være så bra tilpasset forholdene som mulig. En av de reglene som har overlevd alle revisjoner er imidlertid den om at man skal vende i tide – det er ingen skam å snu. Det er en gyllen regel som vi kanskje bør etterleve i mange andre sammenhenger enn når vi går på ski i fjellet.

Sunn fornuft og respekt for naturkreftene og andres tid

Leser man fjellvettsreglene så slås man av at de jo ikke sier mye mer enn det som sunn fornuft tilsier. Likevel er det ingen tvil om at veldig mange har nytte av å tenke gjennom hva sunn fornuft og respekt for naturkreftene innebærer når man ferdes i fjellet. All erfaring viser at alt for mange ikke minst påsketurister har en tilbøyelighet til å se veldig lett på disse tingene. Man legger ut på en tur man ikke har planlagt lettkledd og uten verken niste eller nødutrustning. Det sier seg selv at man da har lite å stille opp med dersom et plutselig uvær skulle dukke opp eller uhellet skulle være ute slik at man pådrar seg et benbrudd eller liknende.

Nå vil også slike situasjoner normalt slutte godt, men det vil ofte være takket være andre personer hjelp og innsats og det er vel egentlig ganske illojalt å basere seg på at andre stiller opp når man selv ikke har giddet ta de fornuftige forholdsregler.